Ny uke nye muligheter: - Gladposen

15.03.2010, Tekst og foto: Else Boland

Med stor glede mottok vår testfamilie fra Lysaker budskapet om å få levert middagsmaten hjem, men med den velkomne posen med oppskrifter og ingrediensene til middagene for hele uken fulgte også oppdraget: å avlevere daglige betraktninger og små historier om forholdene i familien rundt middagstid. Her er noen highlights i konsentrert og usensurert form fra uken som gikk.

Ukens middag levert på døren

Middagshjelpen handler inn varene som trengs og leverer oppskrifter og komplette middagsmenyer for fem dager enten på døren hjemme eller til arbeidsstedet. Menyene er satt opp spesielt for både å være sunne og varierte, med friske økologiske råvarer og fritt for halvfabrikata. I tillegg skal rettene være enkle nok til at de også kan tilbredes av barna. Et liknende konsept ble en umiddelbar suksess i Sverige og ga inspirasjon til å etablere en lignende tjeneste også her i Norge. Ideen er å eliminere den stressende handleturen, sørge for god variasjon i kostholdet, sette mer fokus på økologisk mat og bidra til færre handleturer med dyre impulskjøp. Tjenesten bestilles på nett og leveres på abonnementsbasis. Mer informasjon finner du på www.middagshjelpen.no

– Mine bønner er blitt hørt, skal få prøve ut Middagshjelpen i en uke. Ukesmeny og fem middager leveres på døren i en gladpose. Nyheten er spredd i familien på seks og første pose ankommer allerede på mandag.

Suppe med italiensk vri. Mandagen er som de pleier å være ellers, så ringer det på døren, og jepp, gladposen har ankommet. Jeg forter meg inn på kjøkkenet for å inspisere varene sammen med yngstemann. Putter henne i stolen og pakker ut og småen er i paradis sammen med mor, purre, paprika, reker og annet snacks. Der var menyen også: fire middager og en som kalles ukas dobbel. Dagens meny er "suppe med italiensk vri" og ser ganske så godt ut. Alle ingrediensene oppmarsjeres på kjøkkenbenken før jeg drar av gårde for å hente de to eldste. Når vi kjører hjem spør eldstemann; hvorfor hentet du oss så tidlig i dag mamma?

– Jo fordi vi skal lage deilig suppe sammen, sier jeg tynt. Venter en liten stund og så kommer det; – Suppe?! – du vet jo at jeg ikke liker det! Dessuten skal jeg gjøre lekser fortsetter hun bestemt. Jeg spør treåringen om hun kanskje vil hjelpe til, men hun velger Polly Pocket. Pipen får en annen lyd når vi kommer hjem, da blir kjøkkentjenesten plutselig populært likevel. Det kuttes paprika og kylling i fleng og stemningen er god. Snart dufter kjøkkenet av suppe. Alt er klart og vi sitter ned for å spise. Syvåringen velger motvilling å smake fruktene av eget arbeid og ser seg nødt til å innrømme at suppe ikke var så galt likevel. Etter måltidet fryses restene ned, og mor gleder meg til å ta for seg resten en kveld hun er alene. Ikke så galt, en middag gjennomført og fire igjen i løpet av uken.

Flatbiff fra middelhavet. Jeg ser på menyen og jeg setter i gang med frivillig hjelp fra de eldste denne gangen. I dag var det mye som skulle i bollen først. Moro. Barna krangler om hvem som har gjort mest, som ikke er helt uvanlig i husholdningen ellers. Flatbiffene er allerede skåret i skiver og er klare til å fylles med fetaost, soltørket tomat og Philadelphiaost. Ser bra ut. Brokkolien putrer i kjelen, gulrøttene er skåret i staver og risen er ferdig med et pling. Det smaker fortreffellig. Til og med brokkolien sklir merkelig nok ned på høykant. Selv de to minste, som til vanlig er på egen diett får prøve seg. Den går ned her også, men først på andre forsøket. Selv far i huset spise grønt i dag. Lykke.

Pasta med grillet paprika og sopp. Middagen tok litt lengre tid å lage. Vi hadde tydeligvis ikke grillet paprikaen lenge nok i ovnen og derfor var det vanskelig å dra skallet av den. Når vi skal begynne å spise vil ingen av barna ha verken paprika eller sopp, og det hjelper fint lite at far utbryter at paprikaen trenger nødhjelp. Jeg er enig, men sier det ikke høyt.

"Gladposen kom på døren med varer og meny for uka. Dette er en sann befrielse, ikke et minutt er brukt på å fugle ut hva som skal på middagsbordet. Alle råvarer smiler når jeg åpner kjøleskapet, de bare venter på å bli morgendagens meny. Jeg er henrykt.. er ikke mer som skal til for å glede en firebarns mor."

Pepperotfisk med lun hvitkål og sitrongulrot. Eldstemann har med seg en venninne hjem i dag og jeg er spent på om fiskemiddagen vil slå an, men ingen grunn til bekymring. Det blir rent bord! Dette var godt og det blir garantert servert pepperrotfisk i huset en annen dag også.

Beduinbiff med grønnsaker og ris. I dag får jeg assistanse på kjøkkenet igjen fra treåringen. Vi blander kyllingkjøtt med mais og krydder – so far so good… Helt til vi skal panere de små kakene i sesamfrø og posen havner på gulvet. Oj–oj sier treåringen, ai–ai sier de to jentene på 9 mnd som krabber fortere enn jeg noen gang har sett dem gjøre før og det for å bli med på frø–festen de også. For å toppe det hele svir risen i kjelen. Men når roen får lagt seg igjen over katastrofeområdet blir det likevel overraskende godt.

Etterord. Uken nærmer seg slutten og min tid med middagshjelpen er over, eller er den egentlig det? Jeg begynner å regne ut hvor mye tid jeg bruker på å planlegge varierte middager og hvor mange ganger jeg handler i butikken i løpet av uken. Det blir fort en tre–fire ganger inkludert suppleringsrundene som også skaper dårlig stemning i heimen. Variert meny til vanlig? Nei, det er jo det samme som går igjen uansett hvor mye jeg legger i gode intensjoner. Har uken med middagene levert vært befriende? Hvor fint har det vært at gladposen kom på mandag med alle råvarene, fiks ferdig meny og ferskt brød? Jeg hiver meg på telefonen og spør om jeg er for sent ute til å bestille for neste uke også, ingen problem "im in.."